15

Bildet idag er av katten min Shateran. Jeg fikk han i 1993 når han var kattunge og jeg selv var bare 10 år. Han var halvt Norsk skogkatt og en veldig pen katt. Han var mitt eneste kjærledyr som barn og jeg ble veldig knyttet til han. Han var med oss på ferier og flytting og jeg vokste opp sammen med han. Da jeg ble ungdom og måtte flytte hjemmefra, ble han igjen hos foreldrene mine, men han var alltid glad for å se meg igjen når jeg besøkte dem.  Årene gikk, og han var frisk og rask. Da jeg var 26 år, var det et par tilfeller av at han ble angrepet av et dyr, mest sannynlig en annen katt, og han hadde blitt bitt i ansiktet. Han slet veldig pga dette, mye pga alderen. Han var jo 16 år. Det endte opp med at jeg og moren min kjørte han til dyrlegen og da han sa at det var lite å gjøre, måtte han avlives. Jeg måtte gå ut før de gjorde det. Jeg gav han er lang kos, men å være der helt ut klarte jeg ikke. Mye pga 1 måned tidligere måtte jeg sitte å la Hera sovne inn i fanget mitt. Så å miste 2 dyr jeg var glad i på så kort tid, var mer enn nok for min del. Shateran ble begravd utenfor hos foreldrene mine. Han fikk et langt, godt liv. Har har gitt meg mange gleder opp igjennom min barndom.
Takk for alt, Shateran. 1993-2009