Årets høydepunkter

Mange bloggere pleier å ha et tilbakeblikk fra året som har gått, og mange har hatt veldig innholdsrike år. For vår del har det ikke skjedd så kjempemye, men noen høydare har vi jo hatt.

Det begynte med at Nitro bestod Funksjonsanalysen i mai. Det var utrolig morsomt og jeg ble så stolt :o)  Kjørte alene tur/retur til Bodø den dagen for å ta testen, så det var virkelig verdt turen. Jeg ble ganske positivt overrasket over han i løypa.

I Juni reise hele gjengen til Sveige for å prøve oss på vår første svenske utstilling. Vi krysset fingrene for certet og det klarte vi å få! Jeg ble så lettet, siden vi hadde reist langt, så turen ble ganske så vellykket. Dette var en SKK utstilling, så da ble Nitro Svensk utst.Champion. På dette tidspunkt hadde ikke Nitro blitt Norsk utst. Champion enda siden vi ikke hadde stilt han i Norge etter 2 års alderen. Men uka etter Sverige turen fikk vi sjangsen i Bodø på utstillingen der. Som eneste greyhound fikk har siste certet sitt og han ble da Norsk utst. Champion. Veldig kjekt å slå to fluer i samme smekk og bli både Nuch og Such så og si samtidig.

Da var målene mine nådd med Nitro, jeg ville at han skulle bli Nuch og få kjent mentalstatus. At han ble Such var en bonus. Fra før var han blitt DNA testet for neuropathy, og ultralyd av hjertet tenkte jeg at jeg kunne ta hvis noen vurderte han til avel. Han er nå klar for avel i mine øyne, og jeg håper at noen legger merke til han og har lyst å prøve han. Han er jo ganske fremmed for miljøet siden han ikke er stilt noe i sør, men miljøet er lite og genpoolet er smalt. Det trengs flere hanner i avelen for å ikke bare bruke noen få individer. Jeg har prøvd å vise han frem på nettet, vise folk at det finns en mystisk, kjekk sjarmør nordpå, så kanskje de har lyst å finne ut mer.
Tiden vil vise.

Chanti har vært med på masse turer på fjell og i skog og mark. Hun har trent med Vegard både jogging og vogn. Jeg syns hun har blitt litt mer "daff" etter steriliseringen, og det er ikke like mye futt i henne lengere. Lekelysten og iveren er ikke på lik linje som vår forrige hund, eller Nitro. Men hun trives ute, og spesiellt alene trives hun optimalt. Altså alene med oss på turer. Hun sier ikke ifra til Nitro, så han kan bli hardhent under lek med henne. Det er veldig synd, og tungvindt for oss å måtte avbryte han konstant. Forutenom det er de gode venner. Jeg sørger for å ta dem med på turer jevnlig hver for seg, og det ser ut som fungerer fint.

Vi har hatt en utrolig flott sommer her nord, med strålende vær. Vi har fått ladet opp batteriene våre og vinteren i år kom også senere enn før. 2 måneder senere enn ifjor faktisk. Så da satser vi på at vinteren ikke blir like tung og lang som ifjor. :o)
Vi har ingen spesielle planer for neste år. Vi får se hva året bringer.

 Så lenge alle er friske og raske er jeg fornøyd.